Her er vår kjære Anton. Han bor på Frøya, sammen med sine tobeinte foreldre, katten Lizzy og 5 kyllinger :). Da Lizzy kom inn i hjemmet vårt i febuar i år, ble hun raskt sjefen i huset, og Anton godtok det etter kort tid. Artig å se hvordan de kommuniserer fredlig og lekent med hverandre !

Anton er av rasen Rhodesian Ridgeback og er 7 år gammel. Han er en fantastisk hund og kamerat! Og det må sies at mor har felt både svette, tårer og opplevd overstrømmende stolthet overfor "litjguten" opp gjennom årene... På engelsk betegnes rasen som: "very demanding dog" og den beskrivelsen er god synes jeg. Han krevde absolutt sitt, særlig i de første to-tre årene av sitt liv (rasen modnes sent). Men vi har blitt kjent med og lært så mye gjennom Anton. Vi har rett og slett blitt klokere og fått igjen for strevet i massevis!

Antons forfedre har bakgrunn som løvefangere i det ugjestmilde Afrika. De voktet også hjemmet mot to-og firbente inntrengere. Dette tilsier en sterk personlighet, som både skal være utholdende, uredd, selvstendig og oppmerksom, men uten å være aggressiv. Under jakt jaget hundene løven i flokk og omringet den til jegeren kom på skuddhold.

I forhold til sine forfedre er vel vår Anton mest en skikkelig sofagris! Men er det noe som skal skje, så vet han det i god tid før mor har gitt beskjed! Av aktivitet er det særlig feltsøk han syns er toppen! Spor har han også vist seg god i og han var som født med kløv! Anton er sånn passe lydig får jeg si, på trening kan han imponere innimellom, men har en tendens til å gå lei. I hverdagen er han en behagelig, kjærlig og tålmodig hund, nøkternt egenrådig, men liker å være flink gutt for å si det sånn...

I tillegg til frigang på tomta og turer, liker han og har behov for hjernetrim, for å unngå rastløshet og det vi oppfatter som tjuvstreker.... Han er med på å bære både post, ved og kan til og med hjelpe med å dekke bordet hvis han får sitt nett med bestikk ol. som han kan hente og bringe. Ikke lurt å gi han ansvar for maten nemlig! Er det tilgang på gratis mat, kan han gå gjennom ild og vann! Det er en av grunnene til at Anton skjeldent får noe gratis; han må gjøre noe for å få. Er vi slepphendte (og vi er jo svake innimellom, f.eks. i jula...) da sliter vi med en frekk og litt for selvgod hund i noen uker, før vi igjen får stramma han inn. Som vi hundeeiere vet, det er mest opp til oss selv hvilken hund vi får.... :) I skrivende stund ligger Anton i sofaen. Jeg kan beundre han på avstand og kjenner hjertet blir stort og varmt!!!! En suveren familiehund, som ble slik vi bare drømte om da han flyttet inn i det herrens år 2000.